Januar 2007. Det var da det hele startet.
Jeg sto i boksen til en eller annen hesten og skulle ut og ri eller noe. Der kommer Eva og ville prate med meg. Hun lurte nemmelig på om jeg ville prøve å ri Nina, for å se om jeg kunne tenke meg å ha henne på fôr. Jeg sa selvfølgelig ja, og tenkte at dette kunne bli spennende.
Nina hadde nemmelig et rykte for å være nokså frampå og gira. Hoppa var en fullblodsaraber på 10 år. Da hun var yngre ble hun brukt som galopp hest. Da Eva kjøpte henne i april 05, sto Nina med føll og Eva måtte starte på bunnen med gradvis opptrening, med masse rolige skritteturer for å roe henne ned.
Da jeg begynte med henne var hun fortsatt giret, men samtidig ganske rolig. Eva hadde sett meg ridd andre hester på stallen og hørt om hvordan jeg red, så hun trodde jeg ville passe til Nina, siden hun tregte en rolig rytter, som ikke ble fort skremt. Jeg prøvde Nina og dette var en hest jeg kunne stortrives med.
Stallen på kvlavåg betår av to stallbygninger. En gammel og en ny. Natt til 1. oktober 2005 var det påtent i begge stallene, men heldigvis hadde det sluknet igjen i gammel stallen. Men i nystallen overlevde kun 4 av 16 hester, en av de 4 var Nina.
Få uker etter jeg hadde begynt å ri Nina, hadde ny stallen blitt oppbygd igjen, og det var klart for innflytting. Nina var urolig den første uka, men det gikk seg heldigvis til.
Jeg lærte fort å kjenne Nina og vi kosa oss masse. Jeg red barbakk nesten hele tiden, og de første gangene jeg kom gående med henne ut stallgangen med bare hodelag begynte folk og spørre om jeg skulle ut å leie på tur. Nei, skal ut å ri, svarte jeg. Og folk bare: jammen, er ikke det farlig da? Faller du ikke av? Er hun ikke gira da ?
Dette var jo gjerne de som ikke kjente til hesten så godt, men bare hadde hørt og sett litt selv.
I september 2007 var Eva på trening og Nina var litt urein i gangen. Eva fikk dyrlegen på henne, og det syntes nesten ikke når hun travet på asfalten. Men de tok røntgen av beina og i høyre frambein hadde hun brutt hovsenebenet. Dette gjorde at Nina var ferdig som ridehest. Hun sto i 4 måneder før dyrelegen sa vi kunne prøve å skritte henne i 10 minutters tid, men hun ble hoven og varm med en gang. Etter enda noen måneder kunne vi begynne å ri henne på små rolige skritteturer. Men for en hest som henne ville det ikke vært noe bra å stå på kvalvåg. Siden hun ikke kunne bli brukt trengte hun store uteområder hvor hun kunne gjøre som hun ville.
14. mai dro hun dermed til gamle eieren sin, hvor hun skulle brukes som avlshest.
14. mai 2008..
Denne dagen kom mamma å hentet meg etter et par timer på skolen og kjørte meg i stallen, så jeg fikk tatt farvel..
Nina var den mest fantastiske hesten jeg har vært borti, uten tvil! Er så utrolig takknemmelig for at jeg fikk ha henne i 1,5 år. Det er noe jeg ikke kunne vært foruten. Men den dagen hun dro, ble en del av hjertet mitt borte..
14. mai 2008. Det var da det hele sluttet..
